Anbefalt av 0RE: Parteringsdrapet i Larvik. 13.11.07 17:00
(Svar til: cons)

cons

56 innlegg
5 anbefalinger
Det var en par ting jeg også kom på at kunne vært med.

Altså det med at mørkhårede gener er dominante, det lurer jeg litt på om er røverhistorie, og at det i stedet skjer mye rart på fødestuene rundt omkring.

Fordi både moren og faren min har mørkt hår, og jeg er 37, og har fremdeles mørk blondt hår.

Hvis ikke moren kan ha funnet på noe tull da, men jeg ligner såpass på faren min i ansiktet osv, så jeg tror egentlig ikke det er aktuelt.

Men man vet jo aldri.

Men uansett.

Det stod på Wikipedia eller noe, at man kan bli født med blondt hår, og så skifter hårfargen når man blir eldre.

Jeg husker et gammelt foto av søsteren min, som pleide å stå på hylla over et skap i stua hos farmora mi.

Og der har søstra mi blondt hår.

Og nå har hu rødt hår.

Jeg husker en gang, når jeg og søstra mi og muttern og stefattern Arne Thormod, bodde i Mellomhagen 15 var det vel, på Østre Halsen i Larvik.

Da kom plutselig fattern og den yngste broren hans, og kidnappa meg og søstra mi, og dro vårs inn i bilen til onkelen min, tror jeg det var, og kjørte av gårde.

Jeg synes faren min var grei, så jeg ble sur fordi det var onkelen min som kidnappa meg.

Jeg vet ikke om det skulle være noe hint jeg, men samme det.

Vi flytta dit like etter at jeg hadde fylt fem år vel.

Før det bodde vi på ei hytte langt ute i skogen, uten vannklosett og dusj/badekar, ute i Brunlandnes i et års tid vel.

Så vi måtte dra til besteforeldrene våre i Nevlunghavn, hver 14. dag ca. for å dusje vel.

Det er mulig det kom noe mer do og sånn etterhvert der.

Men samme det.

Altså, når vi kidnappa da.

Så var jeg der i ca. 8-10 dager vel.

Så skulle fattern ha meg med i butikken av noen grunn.

Så møtte vi en kar, som fattern sa var politi/lensmann på veien.

Så når vi kom tilbake, så satt jeg og fattern og bestefattern utafor huset til besteforeldra mine.

Men jeg husker ikke hvor søstra mi var da.

Og jeg sa jeg ville tilbake igjen til muttern, fordi jeg blei litt skremt av han politkaren i sivil som møtte vårs når vi gikk i butikken.

Fordi jeg ville ikke at politi skulle sende noen i fengsel, eller hva politi ville ha gjort da, fordi jeg trodde ikke det var noe så alvorlig egentlig.

Men var det bare meg dem kjørte tilbake da, også skulle søstra mi bli kjørt dit seinere.

Det klarer jeg ikke å huske helt ordentlig.

Men fattern starta i hvertfall såpe-firma, som het det samme som mellomnavnet til søstra mi.

Og søstra mi har rødt hår nå da, men det er kanskje vanlig at det skifter fra blondt til rødt.

Og bestemora mi, sa mange år etterpå, når jeg flytta dit, at en gang kom det en mann, som ga onkelen min og bestefaren min en røyk, når dem satt der hvor jeg og fattern og bestefattern hadde sitti og prata om at vi måtte dra tilbake til muttern pga. politi.

Og da begynte begge dem å røyke igjen, men fattern har aldri likt røyk.

Og onkelen mener jeg å huske, prata om gjøken, som dytta egga ut av de andre reira osv.

Han pleide alltid å fortelle sånne artige historier, utenom sammenhengen.

Men samme det.

Jeg vet ikke om det kan være sånn det virker som noen ganger.

Men en gang jeg hadde mast om å besøke søstra mi vel, så kjørte vi forbi Solbergelva og Stenseth Terrasse, der dem bodde da.

Og så uten noen ordentlig grunn, så stoppa vi ved en landhandel forbi Solbergelva fra Drammen der, opp noen svingete veier osv. i en halvtimes tid ca. vel.

Så sendte fattern meg inn i butikken.

Onkelen min og fattern og fettern min Ove, og muligens Tommy og vel, var med, muligens Heidi og.

Og jeg ble sendt inn der, uten noen ordentlig beskjed, annet enn å gå inn.

Jeg skulle vist bare se rundt i hyllene eller noe.

Og fattern kom inn etter 5-10 minutter kanskje vel, og så fant'n Charlotte Kosmetikk sjampooen vel, som han hadde drivi og lagd før da.

Dette var vel når jeg var sånn 10-11 år kanskje.

Noe sånt, da bodde jeg jo hos fattern og dem.

Så hvis det er sånn det virker.

Og hvis det er sånn at blondt hår, når man er ca. tre år, ikke kan bli rødt.

Så tror jeg at jeg hadde vært litt skeptisk til diverse sykehus og fødestuer og hva man skal si.

Det er ikke så lett å finne ting å si alltid.