Flashback til 1988. (In Norwegian).

Da jeg bodde på Bergeråsen, de siste årene, så hadde jeg mest kamerater som bodde i Lørenskog, som tremenningen min, og i Svelvik, og Larvik og Sande og Drammen og Røyken og sånn.

Men jeg kjente ikke så mange på Bergeråsen.

Eller, jeg kjente dem, men jeg hadde ikke så mye med dem å gjøre osv.

Men jeg hadde en kamerat, fra klassen på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole, som bodde der, det var Espen Melheim.

Og han fikk lappen, sommeren 1988, var det vel.

Og han fikk låne den gamle bilen til foreldra sine.

Og han synes visst det var så artig å kjøre bil.

Men han hadde ikke noe spesielle ærend.

Men han spurte meg, om jeg skulle noe ærend da.

Og da var det en gang, så kjørte vi til Oslo, til en butikk på Grünerløkka, for da kjøpte jeg ny video, for pengene jeg tjente på CC.

Og en annen gang, så kjøpte han en kasse juleøl for meg, når han kjørte i en butikk, som hadde juleøl, klasse 3, som man fikk kjøpt i butikkene på den tida.

Jeg hadde masse penger fra jobb, så det var en god ide, synes jeg, når Espen foreslo det.

Hvorfor ikke liksom, jeg var jo russ og greier, og hadde masse penger fra CC, og jeg pleide ikke å bruke så mye penger, på moteklær og sånn, så jeg hadde lommeboka full, og penger på kontoen og, så det var ikke sånn på den tida, at jeg tenkte på penger en gang, for jeg kunne få av fattern og farmora mi og, hvis det trengs.

Untatt, at da hadde fattern gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, så da hadde jeg studielån og, det året, så jeg spurte ikke fattern om så mye penger det året.

Men en kasse øl, det bestillte jeg i hvertfall.

Og satt i den ytterste boden, var det vel, i leiligheten, i Leirfaret der.

Fordi, det pleide alltid fattern å gjøre.

Øl skulle ikke være iskaldt, mente fattern.

Så han hadde alltid noen kasser i garasjen, nede hos Haldis.

Så jeg trengte egentlig ikke å kjøpe øl selv, for jeg kunne egentlig bare ha henta øl i garasjen til Haldis.

Men jeg synes det var en bra ide, å ha en kasse juleøl, klasse 3 stående, så det slo jeg til på.

En tredje gang, så spurte Espen, om vi skulle kjøre til Drammen.

Jeg gikk vel på skole i Drammen, så det var kanskje ikke så spennende.

Hvis det her ikke var sommeren før, eller noe.

Det som skjedde, var at da vi kjørte ned fra Leirfaret, og ned til Havnehagen, så dukka Christell opp.

Så ville vel Espen at jeg skulle høre med henne, om hun ville være med.

Så spurte jeg henne da, og det ville hun.

Hun ville etterhvert dra til bowlinga, på Åssida, så da ble det til det.

Da gikk jeg og hu sammen inn der.

Så overhørte jeg noen av de lokale heltene, kommentere, at det alltid var sånn at det var en stygg fyr, og den pene dama.

He-he.

Så det overhørte jeg.

Så jeg hadde nok ikke dusja eller gredd håret, eller noe sånt.

Men men.

Forresten, så var jeg og Magne og Andre, fra skolen i Drammen.

Vi var på den her bowlinga igjen, rundt 1990.

Eller det var kanskje enda senere.

Det kan ha vært så sent som i 1997, eller noe.

Og da var Kjetil, fra klassen vår på handel og kontor, på Gjerde i Drammen.

Han var da sjef for bowlinga.

Men han var ikke på jobb da.

Men ei jente jobba der, med noe sånne hippie-bukser, så det var nok rundt 1997, vil jeg tippe.

Og hun bekrefta det, at han var sjef der, men ikke på jobb da.

Men men.

Etterpå, så kjørte vi hjem til Bergeråsen da.

Og da kjørte vi rundt Sande, på E18 der.

Og da skulle plutselig ikke Christell bli med tilbake hjem til Bergeråsen, likevel.

Neida.

Da skulle Christell besøke en venn, som bodde på en gård, eller noe, på venstre side av E18 der, før Sande.

Som hverken jeg og heller ikke Espen visste hvem var, tror jeg.

Kanskje en Christell kjente fra skolen i Sande, eller noe.

Hvem vet.

Så det var litt merkelig syntes jeg, at Christell plutselig skulle emigrere fra bilen.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog