Spikring av vinduer på SIA. (In Norwegian).

På begynnelsen av 90-tallet, så jobba jeg på OBS Triaden, i Lørenskog, i et par år.

Da hadde jeg to kamerater, som het Øystein og Glenn, som hadde gått på skole sammen, i Lillestrøm, eller noe sånt.

Øystein var også tremenningen min, for mora hans, var kusina til fattern.

Så dem hadde et sommerhus, etter foreldra hennes, eller noe, nederst ved fjorden, helt nederst i Havnehagen, fordi 'teskjekjærringa'.

Dem kallte det Sand.

Men Sand, for meg, det var litt lenger bort mot Svelvik.

Så jeg ville sagt, at det var på Bergeråsen.

Siden det var like på nedsida, av husene, som lå på Bergeråsen.

Så det var litt rart, synes jeg, at de kallte det Sand.

Men de kallte Oslo S., for 'S-en' og, eller i hvertfall tremenningen min.

Så jeg synes de var litt artige, for de, eller spesiellt Øystein da, brukte så mange rare ord og utrykk osv., fra Lørenskog osv., som ikke var så kjent på Bergeråsen.

Og i helgene, på Bergeråsen, så hang han og jeg og Kjetil Holshagen, ofte oppe i leiligheten min, i Leirfaret.

Og da så vi på de nyeste Hollywood action-filmene, og spilte de nyeste C64-spillene, og spiste masse junkfood, Pizza Grandiosa, og potetgull og Cola osv.

Dette var veldig kult, synes jeg, i hvertfall da jeg gikk på ungdomsskolen osv.

En gang, da jeg gikk i 2. klasse på videregående, så tok Øystein og slukka en røyk, i hånda mi.

Så da synes jeg ikke det var så artig.

Det var vel i 1987, kan jeg tenke meg.

Og jeg har arr enda.

Såvidt.

21 år sida.

Men da fikk jeg jo skikkelig sår osv.

Så jeg ble så sinna, så jeg heiv ut Øystein og Kjetil og søstra mi, fra leiligheten i Leirfaret, og snakka nesten ikke med dem, på et halvt år.

Og det var litt ergelig, for vi hadde egentlig en bra tone, på den tida, synes jeg.

Men etter den sigarett-stumpinga, i hånda mi, fra Øystein, så var det ikke like bra lengre.

Så det var litt dumt.

Så jeg lot han få en pause, på et halvt år, etter det her, før jeg prata med han igjen.

Det er mulig det ikke var for lang pause.

Det er mulig.

Men men.

Men ihvertfall.

Sånn rundt 1990 og 91, så hang jeg en del sammen med Øystein og Glenn, og spilte biljard og flipper osv., etter jobben, på OBS.

Vi pleide å henge i en biljardhall, på Skårer, som ble eiet av familien til Bengt Rune, fra Rasta, som vi ble kjent med, siden vi hang der, ganske tilfeldig vel.

Men vi pleide å henge på bowlinga, på Metro senteret.

Men så åpna den biljardhallen, så da hang vi der og.

Senere så hang jeg en del med Glenn, på bowlinga på Strømmen Storsenter.

Og vi pleide å være hos meg eller Øystein, å spille poker og black jack, og se på kino, som Øystein hadde på rommet, noe projektor, som han kjøpte billig fra konferansesenteret, på hotellet på Triaden, da dem gikk konkurs, sånn rundt 1990.

Så Øystein var ganske før sin tid, når det gjaldt hjemmekino osv.

Vi pleide også å kjøre til Strømmen å kjøpe pizza.

Eller vi dro på Robsrudjordet grill, og der jobba kusina til Øystein.

Jeg husker ikke hva hu heter.

Øystein var adoptert fra Korea, men kusina hans, som også var naboen, i Markus Thranes Vei, hadde lyst hår, og var ikke adoptert.

Hun jobba på cruise-båt en gang, og likte ikke det, men kom hjem, fordi arbeidsforholdene var så dårlige, sa hu.

Anita, tror jeg kanskje hu het.

Noe sånt.

En gang, så skulle hu vaske klær for meg, sommeren 1990, eller noe, etter at jeg Øystein hadde vært i England.

Da hadde jeg ikke noe sted å bo den sommeren.

For jeg sa opp leiligheten på Abilsø, etter juni måned.

Så den sommeren, 1990, så var jeg i Brighton, hos Øystein på Hanaborg, hos bestemuttern på Sand i Svelvik, hos bestemuttern i Stavern, og jeg tror også, hos onkelen min, i Son.

Før jeg flytta til halvbroren min og dem, høsten 1990 da, og leide et rom hos dem, på Furuset.

Så sparte jeg husleia, hos de folka på Abildsø.

Men hvor tinga mine var i mellomtida, det skal jeg ikke si.

Men jeg solgte vannsenga mi, til Øystein.

Men de andre tinga, husker jeg ikke hvor jeg gjorde av, før jeg flytta.

Men jeg stua dem kanskje inn hos broren min og dem, før ferien.

Noe sånt.

Men men.

En dag, i 1991 eller 1992, eller noe.

Så kjørte jeg og Øystein og Glenn, forbi sentralsykehuset i Akershus.

Det ligger vel i Lørenskog, blir det vel.

Hvis jeg husker riktig.

Jeg hadde ikke lappen, for jeg studerte på datahøyskole.

Så jeg hadde ikke hatt råd til lappen og bil.

Men Glenn hadde vært i en mopedulykke, på 80-tallet, og fikk mye erstatning, fordi han skada beinet, i et kryss, på Skjetten.

Det var noe med vikeplikt, eller noe vel.

Noe sånt.

Så fikk han masse penger.

Så starta han og Øystein spilleautomat-firma.

Og det var jo veldig kult, på den tida.

Med masse Street-fighter spill osv.

Jeg hadde jo studert noen økonomifag osv., på handel og kontor, og datahøyskole.

Så egentlig var det meg og Øystein, som skulle starte automatfirma.

Men det ble ikke noe av.

Men de sa jeg kunne kjøpe aksjer.

Men dem visste at jeg ikke hadde så mye penger, siden jeg studerte, så det var mest kødd.

Men det firma gikk etterhvert nedenom og hjem da.

Så kanskje de hadde tjent på, å hatt en blåruss med på laget.

Det er mulig.

Men sånn er det.

Men tilbake til SIA da.

Vi kjørte forbi der, og da sa dem, at dem hadde måttet spikre igjen vinduene der.

Fordi det var så mange folk som hoppa ut, fra de øverste etasjene i sykehusbygget der.

Det var vel 15 etasjer høyt, eller noe sånt.

Så de måtte spikre igjen vinduene, eller noe, var det vel de sa.

Siden det var så mange som heiv seg ut av vinduene.

Så spurte jeg hvorfor de heiv seg ut av vinduene.

Da svarte de ikke.

Men jeg vet ikke hvor smart det egentlig er å være på sånne sykehus.

Jeg vet ikke hvem som egentlig har kontrollen der.

Det virker egentlig litt for meg, som at undergrunnen har det meste av kontrollen i Norge.

Så å havne på sånn sykehus, og bli tullet med av noe undergrunn.

Det høres ikke så fristende ut.

Så det var kanskje derfor de måtte spikre igjen vinduene.

Siden en del pasienter ble plaget av noe undergrunn.

Hva vet jeg.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog