Høyskolegrad i fra HiO. (In Norwegian).

Fattern ringte her om dagen, og da fortalte han, at det var så mye bra, ledige jobber i Norge for tiden.

Nå mener jo jeg at jeg burde finne ut hva som foregår først, i forbindelse med dette:

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/02/lack-of-openness-from-government.html

Før jeg bestemmer meg hva jeg skal gjøre.

Men jeg sa svarte jo fattern, at jeg har egentlig en 2-årig høyskolegrad, fra HiO.

Jeg sliter bare litt med å få tak i karakterutskriften, fra NHI, som nå heter NITH.

For de skal ha 500 kr, for den karakterutskriften, og nå har jeg mer regninger enn penger, og de vil bare sende i oppkrav til en adresse i Norge, og jeg bor jo i Enlgand.

Men jeg har kontaktet University of Sunderland, angående dette, for jeg har tenkt at kanskje grunnen til at jeg ikke får noe hjelp fra myndighetene, er at jeg ikke har noen universitetsgrad, eller noe sånt.

Noe er det i hvertfall.

Men jeg har jo egentlig den to-årsgraden inne, jeg må bare sende noen papirer i posten til HiO.

Men jeg kan jo bare gjette på hva det skyldes, dette at man ikke får noe hjelp av myndighetene, når man blir forfulgt av 'mafiaen', som jeg hører folk sier, og blir jaget vekk fra gården til onkelen min, av folk med våpen og hunder, som jeg hørte skulle skyte meg.

Så spørr fattern hvorfor jeg ikke har papirene mine engang.

Så forklarer jeg at dem lå i kofferten, hos onkelen min Martin, i Kvelde, da jeg ble jaget vekk derfra, av folk med hunder og våpen, i 2005.

Og jeg har ikke hørt noe om klærna mine og papirene mine (vitnemål og attester osv), etter dette.

Fattern sa jeg burde ringe Martin.

Men jeg svarte, at jeg visste at Martin var innvolvert i dette, fordi jeg overhørte at han prata om det her, at jeg ikke hadde noen sjangse til å komme unna, før dette skjedde.

(Han ga meg nesten ikke noen jobb-oppgaver på gården, den siste måneden, og kjøpte masse godteri og potetgull og cola, for mine penger da, den siste måneden, deromkring, som jeg bodde der.

Så jeg lurer på om, dette var planlagt, at dem ville (hvem dem nå var), at jeg skulle være i dårlig form, og ikke komme unna.

Men jeg trente så mye svømming osv., i Sunderland, tidligere samme året, så var i bra form, så jeg bare løp non-stop til Farris-vannet, gjennom skogen, og fant en robåt der, og rodde rundt en halvøy der osv., til jeg kom til et hyttefelt, hvor det var en del biler).

Og apropos svømming, jeg tror de (Thor, naboen som dyrka all marijuanen som dem røyka, og jeg måtte nesten være med jeg og, for jeg ville ikke ha noen spørsmål fra dem, for jeg ville ikke at Thor og dem skulle få vite om det her med, at jeg var forfulgt av noe mafia osv., så jeg tok et trekk av jointen, når dem sendte den rundt, ellers så hadde dem vel bare begynt å spørre hva det var med meg osv.

Og jeg svømte i dammen på gården der, i fylla, for det var så kjedelig der, så man måtte nesten drikke litt øl innimellom, jeg hadde jo penger fra studielånet fra Sunderland, og synes nesten jeg måtte spandere litt øl på onkelen min og, siden jeg hadde dratt inn folka, om enn uforskyldt, i sånne problemer, mente jeg.

Så da holdt jeg meg unna båten, som Thor og Martin satt i, i tilfelle dem skulle slå meg i hue med åra, eller noe.

Så det var litt den stilen der, at det virka som dem ville bli kvitt meg.

På eiendommen Thor leide, så var det en bever, som hadde tetta igjen en elv/bekk, som gikk fra dammen, hvor det gikk ann å svømme, på eiendommen da.

Og da skulle dem ha meg til å gå ut på der beveren hadde lagd demning da.

For dem ville at jeg skulle sparke bort det beveren hadde bygd.

Og mens jeg stod der, så tok han Thor, fram ei rive, eller noe, og begynte å ta vekk den demningen, som om han hadde øvd mye.

Og da gikk demningen bort, med en gang, så hvorfor dem skulle ha meg til å sparke bort demningen, det skjønte jeg ikke.

For Thor han klarte jo det mye bedre, med en sånn rive, eller hva det var, som det virka som at han hadde gjort mange ganger.

Han hadde skikkelig teken, som man sier, teknikken.

Så det kunne neste virke litt som, at dem prøvde å lure meg, for da kom jo alt vannet fra dammen, plutselig, i full fart, når den bever-demningen forsvant.

Så at dem egentlig prøvde å få det sånn, at jeg skulle bli dratt med av alt vannet som kom da.

Det kunne nesten virke sånn.

Men jeg ville gjerne være sikker på hva som foregikk, før jeg bestemte meg for hva jeg skulle gjøre.

Sånn som jeg skjønte det, så var jeg forfulgt av noe mafia-greier, og jeg prøvde derfor å holde meg mest mulig på gården, for jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var der.

Fordi, jeg hadde jo blitt jaget gjennom Europa, like før det her, av noen albanere, var det vel, på toget mellom Paris og Berlin, blant annet.

Så når man ikke kan få være i fred, nede i Europa, på grunn av noe som skjedde i Oslo, så er det vel ikke sikkert at man får være i fred i Larvik heller, tenkte jeg da.

Og jeg så også en fyr som observerte meg, ved gatekjøkkenet på Nanset der.

Og jeg overhørte også Thor si, til noen kamerater, som sikkert var der for å kjøpe marijuana, eller noe, at 'han skjønner vel hvordan folk vi er'.

Altså at de var kriminelle da.

Men, jeg viste ikke helt hvordan jeg skulle takle det mafia-greiene.

For jeg har ikke sett noe om i nyhetene, enda jeg leser avisa hver dag, at det finnes en mafia, i Norge, som man kan bli forfulgt av.

Så det er tydelig at myndighetene er med på det her, siden de holder det skjult.

Så hvem man skal stole på, om sånt her, det vet ikke jeg.

Men tilbake til Martin da, og den karakterutskriften, som jeg prøver å få tak.

Jeg forklarte fattern, at jeg har prøvd å kontakte tanta mi, Ellen, som bor i Stavernveien, var det vel, i Larvik, nå.

Men at hu har jo rota bort telefonnummeret mitt, sier hu.

Jeg ringte her for en drøy uke siden, og prata med den nye mannen hennes, Diderik, på telefonen, og han skreiv opp telefonnummeret mitt.

Så får jeg e-post av tante Ellen, at hu har rota bort telefonnummeret mitt:

erik. hørte du hadde ringt. nummeret ble vekk.

http://johncons-mirror.blogspot.com/2008/05/etter-at-jeg-sendte-denne-e-posten-s.html

Og etter at jeg sendte den siste e-posten, (se den samme linken):

RE: AW: RE: tlf‏
From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
Sent: 07 May 2008 15:00:33
To: ripsen@bluewin.ch

Hei,

så man skal lukke øynene for problemene, og late som at ikke noe er galt, er det det du mener?

Jeg hadde egentlig tenkt å ringe deg, angående noe problemer, i familien, som jeg har prata med
Ingeborg og Rahel om.

For å ta det her på e-post, det tror jeg kanskje er litt lite hensiktsmessig.

Men du har jo mista telefonnummeret mitt, skjønte jeg, og nå skulle du til Irland?

Så jeg vet ikke helt om jeg skal ringe når du er tilbake fra Irland, eller når det passer?

Med vennlig hilsen

Erik

Etter det her, så har jeg ikke hørt noe fra hu tanta mi, Ellen, og den e-posten sendte jeg 7. mai.

Så hun roter, eller 'roter', bort telefonnummeret mitt.

Og hun svarer ikke på den siste s-posten jeg sendte, om når det passet å ringe.

For jeg tenkte, at jeg kunne kanskje ta dette, med den karakterutskriften, og de andre vitnemålene osv., gjennom henne.

Men nei.

Og søstra mi, hun virka det faktisk som, at hadde planlagt å skyte meg, på gården der, en måneds tid før de andre folka kom, som også skulle skyte meg.

Fordi søstra mi og Grethe, dama til onkelen min.

De kom med gullpistolen til Grethe, og Martin hadde gjort et poeng av, et par ganger, at de skulle øvelsesskyte litt, med gullpistolen til Grethe, Pia og Grethe, seinere om dagen, når Pia kom til gården.

Jeg var nede på enga, like ved der dem pleide å skyte, og gravde grøfter, for å drenere enga, siden det var myr, mer eller mindre, på den ene siden av enga.

Og da, kom Pia og Grethe ned til enga.

Men de stod bare i bakken der, de stoppa opp der, og prata seg i mellom.

De hilste ikke.

De bare stod der, og nesten viska, seg i mellom, i noen minutter.

Jeg synes de virka truende.

De var ikke vennlige, siden de ikke hilste.

Og Pia hadde på seg en matrix-aktig, svart frakk.

Sånn som hun Destiny, eller hva hun het, i Matrix, hadde.

Så jeg bestemte meg, for at det gikk ikke ann å holde på, på den måten.

At de stod innenfor synsvidde av meg, så vi så hverandre, men for langt unna til å prate.

Men de vinka ikke, eller noe.

Så jeg tok med spaden jeg, siden de virka så uvennlige.

Så spurte jeg om det var Matrix 4.

Siden det så sånn ut på søstra mi, med uvennlig oppførsel, matrix-frakk, og gullpistol.

Så hørte jeg hu sa til Grethe, 'at det hørtes jo ut som noe Axel (broren min) ville ha sagt det'.

Så sa jeg hei da, for søstra mi var jo på besøk fra Oslo.

Så gikk de tilbake til gården, etter et par minutter.

Men de øvelsesskøyt ikke.

Så hva det her var, det lurer jeg på.

Om det var meg dem skulle øvelsesskyte på.

Søstra så så anspent og uvennlig ut, i trynet, så det skulle ikke forrundre meg.

For hvorfor skulle dem ellers glemme å skyte?

Og hvorfor skulle dem stå å viske i bakken der, uten å hilse, enda vi var innenfor synsvidde?

Nei, det var rart.

Og det med at tanta mi, roter bort telefonnummeret mitt, enda mannen hennes skreiv det ned samme dagen.

Og at hu ikke svarer på e-post.

Det må være noe alvorlig galt, med den sida av familien.

Jeg tror hele den Ribsskog-sida av familien, må være innvolvert, i hva det enn er som foregår.

Jeg er ikke sikker på om bestemora mi i Nevlunghavn er innvolvert.

Hu sendte et brev i uka, angående det antikke ølkruset fra 1700-tallet som ligger i Oslo, sammen med tinga fra HV, da jeg bodde i Walton.

Så det var jo litt rart.

For vanligvis, så sender hu et brev i året kanskje.

Og noe av det som stod i de breva, var skrevet i en annen stil, enn det hu pleier å skrive.

Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.

Men det virker som at hele Ribsskog-sida, av familien, i hvertfall, er involvert.

Så hva det er dem driver med, det vet ikke jeg.

Men når familien din, ikke sender deg klær og vitnemål, enda dem vet at du ikke har klær og vitnemål, da må det jo være noe galt.

Så hva dem driver med, det veit ikke jeg.

Men jeg får håpe dem veit det sjæl i hvertfall.

Så får dem ha god bedring.

Men jeg kan ikke skjønne det annet enn at familien var involvert i noe mordforsøk på meg, da jeg ble jaget fra gården der, i 2005.

Så det er flaks at man har famlilie da.

Da er man heldig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog