En litt flau mafia-historie, e.l., med bestemor Ingeborg og onkel Martin. (In Norwegian)

Som man kan se på det bildet her:



Så har jeg på håret, (som burde klippes, jeg skal gjøre det til uka).

Så har jeg en slags skallet flekk, må man vel kalle det, på høyre side av pannen.

Hvor det er mindre hår, enn på venste side vel.

Noe sånt.

(Jeg lurer på om det kan komme av at jeg ble to måneder for tidlig født, og at hodet ikke var ferdig vokst, eller hva man skal si).

Noe sånt.

Mer da.

Jo, da jeg var yngre da, så hadde jeg håret til sida da.

(Det var en frisør på Oslo City, som sa rundt 2002, var det vel, da jeg begynte å studere igjen, at jeg burde ha håret nedover og ikke til sida.

Og da tenkte jeg, at siden jeg skulle begynne å studere igjen, så kunne jeg kanskje prøve å ha litt kulere hårfrisyre og, så da begynte jeg å forrandre hvordan jeg hadde håret da, som han frisøren på Oslo City foreslo.

Så sånn var det).

Men men.

Men jeg har alltid hatt problem med håret, at det ser litt rart ut, siden det er en sånn skallet flekk, eller hva man skal kalle det.

Så jeg pleide å ta håret til sida da, med hånda, for å få en sånn frisyre da, i ten-årene osv., sånn at det ikke skulle se rart ut da.

Og en gang, som jeg og søstra mi var på sommerferie hos bestemor Ingeborg, da hun bodde i Stavern, på 80-tallet.

Dette kan vel ha vært sommeren 1986 eller 1987, eller noe kanskje.

Da var det en lørdagskveld i huset til bestemor Ingeborg, i Herman Wildenweys gate, i Stavern.

Og da var jeg og søstra mi, Pia der, og mora mi, og onkel Martin da, og bestemor Ingeborg.

Og da forsvant plutselig onkel Martin og bestemor Ingeborg ned i kjelleren, til soverommet til bestemor Ingeborg, tror jeg.

Og så dukka begge to opp igjen, etter en time kanskje.

Og da hadde Martin hjulpet bestemor Ingeborg, å få sånn frisyre, som jeg hadde nesten.

At bestemor Ingeborg hadde håret til sida da, på samme måte som jeg pleide å ha det.

Og det syntes jeg var litt rart da.

Men jeg brydde meg ikke noe om det, for jeg har aldri tatt de på morssiden i familien min så seriøst liksom.

Det er bare noe plikt og herk nesten, som man måtte igjenom, å være der om sommeren, som ungdom da.

Det gjaldt å være mest mulig utendørs, i Larvik, Stavern og Nevlunghavn, når man besøkte enten mora mi eller bestemor Ingeborg da.

Så sånn var det.

Men nå lurer jeg på om det der, med at bestemor Ingeborg herma etter min hårfrisyre, kunne det virke som, var noe 'mafian'-mobbing av meg?

Eller noe Illuminati-mobbing?

Man kan lure ihvertfall.

Noe rart var det vel, siden onkel Martin og bestemor Ingeborg, skulle drive på sånn, midt på lørdagskvelden, og så komme opp og presentere bestemor Ingeborg da.

Men man kan ikke skjønne alt.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog